Vivian, min engel

Er s mange ting som skulle blitt sagt, og mange ting som skulle bli gjort. Egentlig vil jeg skrive litt om Vivian. Ikke henne som en person, men bare 2 r tilbake. Den dagen hun dde, begravelsen, tankene etter og hvordan ting er n.

Den 18. april i 2012, s snakket jeg med henne over Facebook. Jeg satt enda p skolen og skulle gjre ferdig en oppgave vi hadde, s hadde egentlig ikke tid til prate med henne. Det angrer jeg utrolig mye p n. Jeg skylder p meg selv p grunn av ulykken. Hadde jeg pratet med henne s hadde hun ikke dratt ut, da hadde vi pratet enda da nr alt skjedde. Jeg hrer stadig vekk at det ikke er min feil at det skjedde, men jeg fler at jeg er en stor del av det. Hadde jeg faktisk tatt med den timen til prate med henne, s hadde ikke det skjedd. Ca 40 minutt etter vi snakket s skjedde ulykken. Hun hadde ikke dratt ut om ikke jeg hadde s opptatt av oppgaven. Senere p kvelden s ringte mamma med trer i yne. Jeg ble redd og viste ikke hva det skulle vre om. Om det var noe med familien eller noen jeg kjente. S sier hun til meg at Vivian er dd. Jeg stivnet helt og klarte ikke fle noe. Jeg kunne ikke skrike, bli lei meg? Jeg var bare i sjokk. Jeg spilte med en kompis akkurat da, og kunne ikke vise at noe var galt. Det tok meg nesten en time til skjnne hva som hadde skjedd. Jeg prvde f tak i kjresten jeg hadde den tiden. Jeg flte ikke noe, men jeg var i panikk p meldingene. Nr jeg endelig fikk tak i han, og jeg snakket med han, kunne ikke jeg holde noe inni meg lenger. Jeg brt ut i trer. Jeg skrek og jeg skrek. Jeg dro ikke p skolen resten av den uka. Jeg klarte ikke det og hadde ikke energi til det. Jeg l hjemme og skrek, prvde og tenke p andre ting. Ingenting funket. Jeg flte med p stemningen i Mehamn over Facebook, og prvde holde meg oppdatert over avisene og familien. Hver av tingene som dukket opp, brt jeg sammen igjen.

Jeg er ganske sint enda den dag i dag. Det gikk rykter om Vivian i Mehamn etter ulykka. Jeg ble utrolig sint og klarer enda ikke forst hvorfor folk gjorde det. Gikk rykter om at ansiktet hennes var ugjenkjennelig p grunn av skadene og at det ikke var noe igjen av henne. Jeg kan ikke fatte at folk kan vre s kaldhjertet spre rykter av det vakre lyset som hadde sovnet. Det er utrolig flaut og sykt at folk kan finne p gjre snt. Det var lgn. Ansiktet hennes var enda like vakkert som det alltid har vrt. Jeg var ikke i minnestunden hennes, men jeg vet at ting ikke var snn som folk sa det var. Jeg hadde ingen sjanse til dra i minnestunden. Var utrolig synd siden jeg ville se henne en siste gang. Jeg kunne dradd i begravelsen, men valgte bli hjemme. Mamma og pappa skulle reise til Finland samme dagen, og hadde ikke taklet og vrt alene i Mehamn. Jeg hadde jo ikke noen vre med der, som venner, s jeg ble heller hjemme og p skolen med de som faktisk er mine venner. Jeg hadde ikke taklet se henne siste gangen. Jeg hadde ikke taklet sitte alene etterp. Jeg hadde ikke ftt sttte. Jeg mistet sstra mi. Hun var som en sster for meg. Den nrmeste personen jeg hadde, noen ganger hadde hatt.

Jeg kan enda ikke fatte at hun er borte. Det fles ut som jeg bare ikke har sett henne p en stund, eller pratet med henne. Jeg fler ikke at hun er borte, men jeg vet at hun ikke er her lenger. Nr jeg ser henne for meg, og alt jeg har opplevd med henne, s tenker jeg Oh.. jeg ser henne aldri igjen? Enda den dag i dag bryter jeg ned og skriker. Tenker p henne hver dag og det vil aldri endre seg. Savnet er s stort. Det gr ikke ant beskrive hvor stor savnet er.

Jeg elsker deg Vivian, for evig og alltid! Du kommer aldri til og bli glemt.

Dette er mine tanker, opplevelser, og flelser. Ikke kritiser meg.
Takk for meg.

Please, slutt...

Blir et trasig klage innlegg, men m f tankan ut p en eller anna mte!
Alle m komme og delegge? Tydeligvis vil mange delegge ting i forholdet til meg og Robin. Komme opp med falske rykter, komme med gamle bilder, frekke kommentarer eller bare ikke like at vi er sammen. Allerede den dagen vi ble sammen, fikk vi bare negativ tilbake melding. Ja, vi gikk i et forhold ganske fort, men det er mange andre som ogs gjr, men som ikke fr noe kritikk om det snn som vi gjorde. Enda i dag blir det tatt opp. Rykter som har gtt om oss som personer, rykter om at en har vrt utro, at en er ls, ikke til stole p osv osv. Jeg forstr bare ikke hvorfor folk skal hakke ned p oss. Hvorfor akkurat oss? Har mange jeg kunne nevnt, men om de leser dette selv s vet de hvem det gjelder. Jeg er lykkelig, vi er lykkelig sammen, hvorfor skal dere da hakke ned p oss? De fleste som hakker ned p oss er i et forhold selv eller har vrt i et langvarig forhold, nylig sltt opp eller nylig blitt sammen. Men hva er galt med oss? Hva har vi gjort?

I tillegg til rykter som gr rundt om meg generelt. Jeg er s vidt i Lakselv mer, viser meg ikke mye ute lenger, men likevel fr jeg hre noe nytt bestandig. Ikke nye hva ryktene gr ut over, men syns det er utrolig at folk har s lite gjre s lav selvtillit selv at de m spre ting om andre som faktisk er veldig srbar.

M jo s klart si at det dette er mine flelser. Det jeg tenker om det. Har s mye jeg kunne sagt selv til de som plager oss, men jeg synker ikke ned p det nivet. Men please, la vr?

Peace out!

Julestemingen var ikke der i r



Ingen julesteminig i r, men satser p bedre jul neste r!

Trist jul alene

Jula mi i r har vrt annerledes enn den har brukt vre. Har vrt alene hele dagen. Nr det har vrt jul, har jeg brukt pynte huset, juletreet og rommet mitt (nr jeg enda hadde et rom hjemme) og brukte ha julepynt p rommet mitt til januar eller senere. Jula har bestandig vrt en dag nr jeg har glemt alt som har vrt drlig, som at venninna mi sov bort og andre ting. Den her jula har jeg vrt helt alene, styrt litt for meg selv og prvd ta litt bilder. Har ikke fancy kamera som de fleste som blogger, s bruker telefon.

Har vrt en trist jul i r. Ikke hatt familie eller venner rundt meg. Ikke hatt et pynta tre, eller s mye pynt ellers. Dagen i dag har vrt som en normal dag i livet mitt. Jeg sov stort sett hele dagen, sto opp rundt 21.30 i kveld og bare venta p at dagen skulle bli over. Ble ingen jul p meg i r, men har nska de jeg kan god jul og hpa at alle har hatt det fint.

Jula har bestandig vrt viktig for meg, fordi jeg har hatt mine nrmeste rundt meg, om det har vrt kjresten eller familien. 1 dag i ret kan jeg fle meg glad glemme alt det drlige som er rundt meg. Det at jeg har mista flere av mine venner eller nrmeste, eller holdt p miste? alle de tankene gr over den 1 dagen i ret. Men denne jula kan jeg innrmme har vrt helt elendig. Spesielt nr en person sa til meg at det ikke er noe big deal ikke feire jul skjnner ikke hvorfor jeg er lei meg. Hadde personen hrt p meg nr jeg fortalte om jula osv s hadde han vist hvorfor jeg er lei meg. Og n er ting virkelig ikke bedre. Satser p at det samme ikke skjer til neste r.

Hper dere andre hadde en kjempe fin jul og har ftt dere masse nytt og fint! ♥Kommenter under hva den beste gaven deres var!

-Nina♥

Hvorfor er jeg ikke komfortabel?

Hvorfor er ikke alt bra? Egentlig, ingenting er bra. Alt er bare rot. Flelser, drama. Alt er bare nedtur. Ukomfortabel, ikke minst. Hvorfor er jeg ikke komfortabel?

Etter en del r med mobbing, er det ikke s lett vre komfortabel med noe. Nr du ikke har en talent for noe. Noen synger som en hobby mens andre tegner. Kanskje du var flink til det fr men ikke n lenger. Mobbing. Mobbing om hva man liker. Hvordan man ser ut. Nei, jeg er ikke den tynneste, hyeste eller peneste jenta. Ikke den mest populre. Jeg er fullstendig klar over det. Det er likevel ikke vits gni det inn. Pga utseende er jeg ikke en av de populre. Nr jeg ikke er populr, vil ingen vre med meg. Nr det er snn, er jeg ikke komfortabel med meg selv. Nr jeg vet at de ikke liker meg pga kroppen og utseendet mitt. Det gir ikke meg heller noen grunn til like meg selv.

Personligheta mi. Den har nok alle glemt. I dag er jo utseende viktigst. Jeg er en varm person. En som vil hjelpe andre nr de trenger det. Jeg er en man kan prate med. En som vet det meste og en man kan stole p. Jeg er litt gal ja, men det er med de jeg faktisk stoler mest p og som jeg kan vre meg selv rundt. Jeg er der for alle. Jeg velger ikke en gruppe jeg vil vre en del av, men er venn me de som er venn med meg.

Nr lyver jeg litt. Jeg kan ikke vre meg selv rundt de heller. Jeg er bare ikke komfortabel. Jeg er bestandig den nye. En outsider. Fordi jeg ikke er som dere andre. Jeg klarer ikke bli en av dere.

Det er s mye jeg vil gjre. Jeg vil gjre ting jeg ikke er s flink til. Derfor gjr jeg det i skjul. Som synge. Skrive. Musikk. Ting jeg liker. Nr jeg er ute med folk, tar jeg p meg maska. Skjuler meg bak sminken. Da er det som oftest ingen som klarer lese meg. At noe er galt, eller at noe str i veien. Tankene mine gr bare i surr. Hjertet mitt sier det ene mens min sunne fornuft sier noe annet.



Hva er det jeg m gjre for vre en i gjengen? Og m jeg bare vre vant til fle meg ukomfortabel? Jeg sliter veldig med det. Jeg aksepterer ikke meg selv. Jeg klarer ikke svare takk nr jeg for komplimenter fra andre. Jeg er bare vent til hre det negative. Men jeg blir utrolig glad av f komplimenter.

Jeg er ikke komfortabel. Ikke med meg selv eller det jeg gjr. Skulle nske jeg var det.

-Nina

Jenter og tatoveringer?

Hvorfor der det s galt at jenter har masse tatoveringer? Tatoveringer er en kunst form i seg selv, hvorfor skulle ikke en f vise fram hva de liker?
Kan fortelle mer om mine. Dragen jeg har p armen har jo en personlig betydning. Den skal uttrykke sterkhet, noe jeg prver jobbe med. Men det er ogs et minne fra et av mine beste skoler med min fantastiske klasse p VG1 Design og Hndverk i Lakselv. Dragen brukte jeg som et maleri i interir oppgaven som jeg jobbet med hele ret. Tatoveringen p brystkassa symboliserer bandet Negative fra Finland, hvor forbildet mitt er vokalist, og musikken, som har vrt en stor del av meg veldig lenge. Den har en veldig viktig betydning for meg og livet mitt, og jeg er veldig stolt av ha den.

I det siste har jeg ftt hre mange sier at det er motbydelig, eller i det miste veldig stygt med masse store tatoveringer og at det hadde vrt sinnsykt stygt og hatt en stor tatovering p ryggen, som for eksempel vinger.
Jeg syns at man selv skal f velge om man vil ha det eller ikke, og man skal ikke tenke p hva folk sier. Greit nok komme med egen mening men trenger ikke trkke ned de som faktisk liker det eller nsker ha en snn.

Jeg har lyst p flere, fordi jeg liker tatoveringer, men tar ikke de bare for ta. De skal ha en betydning. Jeg vil ha en litt stor en p venstre arm og en litt stor en p hyre foten. Hvorfor? Jeg vil dekke arrene og drlige minner jeg ikke vil ha i livet mitt. Hvorfor jeg vil ha vinger p ryggen? S ikke alle trenger se den skjeve ryggen min, men noe annet. Jeg vi ogs ha en tatovering med Vivian sitt navn. Hun har bestandig vrt min bestevenn og har vrt der for meg nr jeg har trengt det. Siden hun sov bort s vil jeg ha et minne av henne. Jeg har minner i hjerte, min vil ogs ha et minne som jeg kan se.




Dette igjen gr over grensen


Jeg syns bildene over gr over grensen, men jeg respekterer deres valg. Jeg skal ikke blande meg i hva de syns ser bra ut og om de liker det eller ikke. Jeg respekterer de. Jeg fr stadig hre at jeg ikke burde ta flere fordi det ikke er vakkert lenger med mange tatoveringer. Det er min kropp, og om ikke du klarer akseptere den eller meg, er det ikke vist snakke om det engang. Da vet du hva du skal gjre. Det er veldig synd om forholdet mitt eller vennskapet mitt med noen skulle ende bare fordi de ikke liker kroppen min eller meg for ha litt blekk p meg. Det finnes grenser p hvor store og hvor mange tatoveringer jeg skal ha. Jeg har ikke tenkt tatovere 100% kroppen min eller skaffe trynet full av piercinger. 1-2 piercinger er nok. Om jeg en gang har 30% kroppen min tatovert s er det et mirakel. Stol heller p meg, jeg kjenner mine tanker og kroppen min bedre enn noen.

Takk for meg.

-Nina

Min historie

Jeg lovte at jeg skulle skrive om meg selv om jeg fikk 50 likes p Facebook. Men sannheten er, jeg ville skrive uansett. Folk dmmer meg for hvordan jeg ser ut, tenker at jeg er skummel eller som en person alle liker. Men det finnes mye bak meg som mange ikke vet. Barndommen min, hvordan det var for meg vokse opp i Norge, og hva som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg vet mange ikke vil lese pga det blir s privat, men det er mye dere ikke vet om meg som jeg vil at dere skal vite

Advarsel! Om det er noen som fler seg trua eller fler at ting jeg sier er lgn, vil jeg ikke hre det. Dette er det jeg husker og alt jeg opplevde er fra mitt synspunkt.

Hopper bare rett p sak da. Jeg ble fdt 20-.08-1995 i Finland. Ja, jeg er finsk.
Som liten, hadde mor og far jobb, s var en del alene eller hjemme med mine ssken, eller halvssken blir det vel. Var ogs en stund i barnehage, men likte meg ikke der fordi jeg var sjenert, og flte meg ukomfortabel. Jeg kunne ikke si R eller L. L kan jeg ikke si n heller, noe som plager meg utrolig mye. Men jeg var en del hjemme med mine brdre. Bror som gikk skole og enda bodde hjemme, og bror som var hjemme noen helger. Ssteren min bodde med kjresten, s fikk bare se henne av og til. Andre ssteren min s jeg enda mer sjelden. Som barn, hadde jeg ikke masse leker. Hadde klinkekuler, sykkel og en jojo. Var mye ute leke for meg selv, eller fant p noe med bror. Som barn var jeg ganske ensom. Hadde ingen venner vre med. Bare mine ssken. S om noe skjer med de, s vet dere at jeg ikke kommer til ha det bra p en stund.

Jeg flyttet til Norge nr jeg var ca 5.5 r. Vi flytta til Bjrnevatn, Norge fordi vi ikke hadde rd lenger til ha huset i Finland. Begynte p skole der da jeg ble 6 r. Frste skoledagen min husker jeg ikke mye av, men kunne ikke prate med noen siden jeg ikke kunne sprket. P tur hjem den dagen, kom det 3-4 ungdomsskole elever, og kastet meg p bilen som var ved veien. En hyggelig frste skoledag i et nyt land. I Bjrnevatn gikk alt ellers fint, fikk meg venner, en bestevenn, og flere av de husker meg enda som er utrolig fint! Mamma jobbet i Kirkenes, s jeg begynte p skole der nr jeg var halvveis gjennom 3 klasse. Det var grusomt. Hadde ingen venner, ble mobbet av alle i klassen alle andre klassene. Pga utseende, hvor jeg var fra og hvordan jeg pratet. Etter vinteren, flyttet vi til Mehamn. Der gikk jeg resten av 3 klassen og helt til jeg kunne flytte ut etter 10 klasse. Mehamn var ikke bedre for meg. Frste uka var bra, flere hadde lyst vre med meg etter skolen. Jentene da. Guttene var bare opptatt av plage meg og poke meg, ikke Facebook poke greier. S fikk jo ganske vondt av det da.

Etter den uka, begynte alle andre ogs vre frekk. Ta tingene mine s jeg mtte g hjem si det med trer i yne fr jeg fikk det tilbake. Som at noen skulle stjele favoritt jakka mi, s gjemme seg. Nr jeg var med noen p fritida, sprang de bare bort fra meg og gjemte seg s jeg bare mtte dra hjem. Jeg ble kalt hemma, feit, stygg og andre ting av de "populre" jentene p skolen. Guttene mobbet meg, baste meg i snen p vinteren og slo og dyttet. Jeg fikk mange kallenavn. I 4 klasse, nr jeg nektet en gutt for se i gymposen min, dytta han meg i knaggene, og slo meg s jeg knakk et ribbein. Det ble aldri gjort noe med, og jeg fortalte ikke det til noen andre elever. S ingen av de jeg gikk i klasse med da vet at jeg knakk et ribbein.

Snn fortsatte det i alle r. Fikk noen ganger et slag i magen eller ble dyttet inntil veggen, men mtte bare tle det. Jeg var mye alene etter 4 klasse. Hadde jo min ene og aller beste venn Vivian, som bestandig var der for meg. Men fikk jo ikke alltid tid sammen med henne. All mobbinga, og ting jeg opplevde helt til 4 klasse, var nok for meg. Prvde ta livet mitt nr jeg var 9 r, med kvele meg. Det gikk ikke. Begynte ryke i 3 klasse allerede, men det fortalte jeg heller ikke til noen. Mamma viste det da, men hun lot meg gjre det. Begynte med selvskading nr jeg var 14 r, samme ret som jeg fikk min frste kjrest. Frste gutten jeg hadde meg med, frste gutten jeg kysset. Han var frst p alt. Og er faktisk enda glad for at det var han. I lpet av de 7 rene jeg bodde i Mehamn utviklet jeg min egen stil, likte min egen musikk som ingen andre likte. Jeg ville vre annerledes. Ungdomskolen gikk bedre fordi jeg var meg selv og turte st i mot. Det gikk jo ikke bestandig, men bedre enn ingenting. I alle ra var det ikke de samme som mobbet meg, men det var bestandig en eller to. Ikke alle.

Jeg har skoliose, skjev ryggrad og er fdt med drlig hjerte, s ikke s mye jeg kan gjre for endre kroppen min uansett om jeg vil. Men prver ogs s godt jeg kan for f ting endret.

I 10 klasse begynte jeg med sminke og andre klr, andre hr stiler osv. Det fortsatte jeg med enda da jeg begynte p videregende, og enda den dag i dag.

Jeg flyttet ut nr jeg var 15 r. Begynte p videregende her i Lakselv, p Design og Hndverk. Det var et av de beste skolerene jeg noen gang kommer til f i mitt liv! Ble ikke mobbet, ikke kritisert.. Det var nytt for meg og alt funket s bra. Var enda sammen med kjresten jeg fikk da jeg var 14.
Oktober 2011 hadde vi vrt sammen 2 r. Jeg var enda for meg selv p fritida, ikke bestandig, men 90% av tida. Helgene hos kjresten og noen onsdager. Andre ret gikk ogs bra, barn og ungdomsarbeid. Var enda en del alene, men n betyr det ikke s mye lenger. Begynte g noen rykter om meg rundt, men kunne egentlig ikke brydd meg mindre. August 2012 ble jeg og kjresten forlovet. Januar 2013, etter ha vrt sammen 3 r og ca. 5 mneder, gjorde jeg det slutt fordi ting ikke gikk rett vei.

Jeg var sammen med en annen ca. 3 mneder, men det gikk heller ikke. Slutten av Mai 2013 ble jeg sammen med Robin. Det vet de fleste. Det er noen problemer der ogs, men vi prver og ser hvordan det gr.

I 2012 dde ogs min aller beste venn, Vivian. Da kjente jeg igjen at livet bare gikk under, at ingenting ville funke som det gjorde. Kjenner jeg savner ha en prate Finsk med, en person jeg kunne fortelle alt til. Savner henne utrolig hyt. Kjell Martin forsvant i 2010, som ogs var et utrolig stort tap. S det er personer jeg ikke kan f tilbake

Ikke s lett fortelle om meg selv. Dagen i dag jobber jeg i barnehage, 3 ret vgs. Jeg valgte barn og ungdomsarbeid fordi jeg ikke vil at barn og ungdom skal oppleve all dritten jeg har vrt gjennom. Jeg sliter med en del ting fra fortiden, selvskading, kroppen enda. Sminken jeg bruker er jeg komfortabel med. Klarer ikke g uten sminke eller i bare maskara som de andre jentene. Takler det ikke. Jeg er komfortabel med se annerledes ut. Har en annen stil ogs. Jeg er ikke skummel eller noe. Jeg er sjenert og veldig spesiell, er stille og rolig, men ikke blant de som kjenne meg godt! Hehe. Men liker vre annerledes, og driter i hva folk sier.

Jeg har hatt musikk med meg hele livet s lenge jeg kan huske. Negative er mitt liv, fordi de har redda meg mange gang. Takk til Jonne Aaron Liimatainen! Om noen kritiserer de, kan jeg love det klikker i meg. Tattooen min er logoen til Negative, bare uten en engel i hjrnet. Dragen er for mine interesser, tribaler, Japan, tegning, bker, klr, sminke og et minne fra Design og Hndverk ret!

Om det er noe mer folk vil vite om meg, s kan de sprre meg. Jeg er for all del ikke skummel, og elsker folk uansett bakgrunn!

Det var vel nok for meg for denne gangen. N vet dere mer om meg min historie. Jeg er veldig srbar enda, men det blir bedre!

Klem Nina Julia. ♥

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet Februar 2014 Desember 2013 November 2013
Nina Julia

Nina Julia

18, Porsanger

Heter Nina Julia Luola. Er 18 r fra Finland men har bodd i Norge snart 13 r. Blogger litt om tankene mine og hverdagen min, rett og slett for f ut ting jeg har si eller tenker p. Om noen har sprsml finner dkker meg p Facebook :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits